En arbeidsuke snart over :)

Ja, da var nok en arbeidsuke snart over - torsdags morgen drar jeg hjem igjen etter en uke borte. Det er hardt liv dette. Her jeg har min 33% stilling kan det være langt mellom arbeidsoppgavene med ikke fullt 150 oppdrag i året. I dag har jeg hatt et akuttoppdrag som varte i 5-6 timer så det ble nå litt pusk. "Statistisk" sett skal det vel ikke skje noe inntil jeg er hjemme - men det er jo ikke alltid statistikken stemmer med virkeligheten ;).



For å få tiden til å gå har jeg de siste dagene strikket på tovevotter til mellomste sønn; i går havna de i vaskemaskinen og de ble absolutt brukandes :). Fargegjengivelsen er ikke helt riktig - de er mye mørkere blå. Lurer på om jeg skal brodere noen border med limegrønt, kanskje initialene hans - jeg må høre hva han mener :)

Hage ja....hehe...det var nå det...med et slikt drittvær som vi har hatt etter at den miserable vinteren slapp taket så har ikke hagen hatt førstepri kan man vel si...Det er mange tomme hull å fylle - men skjønner at det er de som har det mye dårligere stelt enn meg. Forhåpentligvis så er grunnen til at jeg har vært noe skånt det at jeg bor i ei skråning og mesteparten av vannet renner av. Noen roser har også tatt kveld - men det er også mange som kan overta plassen. Pallekarmene er fulle av diverse som ble innkjøpt i fjor høst og som jeg ikke fikk satt ned. Hardhauser må de iallefall være siden de har overlevd vinteren i karmene uten noen form for jorddekke - pottene ble fjerna og deretter ble de satt sammen tett i tett. Det som ikke har daua etter denne vinteren er iallefall verdt å satse på ;D.

Ser at mange har sirlige lister over hva de har og hva de har mistet - den oversikten har jeg gitt opp å ha etterhvert som ungene har kommet. Hehe, det er bare sånn det er :D Tiden strekker nok ikke til for å føre flotte lister - kanskje når jeg blir pensjonist ;)

Det er også kul på drivhuset med både egensådd og innkjøp som jeg må få i jorda, og kanskje blir juli måneden for det - og ikke minst for årets første plenklipp...kremt... Jeg krysser alt jeg har for at det kommer noe sol og varme - fordi vi fortjener det ;)


Som dere ser er det litt sol her i dag - men det hjelper meg lite som må være på vakt...æsj...;)

Jeg ønsker alle en fortsatt fin dag :D

Mammas Lano-unge :)

Har en Lano-unge som blir veldig glad for stemmer ;)

Her er linken som du finner mammas gullunge på ;)

Vi blir kjempeglad hvis du vil stemme :D

En milepæl er passert…og nye sjokk ankommer…

I dag er det ett år siden pappa døde – det er helt utrolig hvor fort tiden går selv om det innimellom har føltes som om tiden har sneglet seg avgårde. Man har vært gjennom mye det siste året, men man reiser seg igjen og stavrer seg videre. I dag føler jeg at jeg står rimelig godt oppreist og det er godt å kjenne på. Sorgen og savnet forsvinner vel aldri, men nå er fokuset på all gleden og det gode mennesket pappa tross alt var. Pappa var en fantastisk mann og verdens beste pappa i min barndom - selv om glansbildet falmet noe etter hvert som livet skred frem og jeg ble eldre. Det er vel akkurat slik det skal være – ingen er feilfri; selv ikke superpappa :). Pappa var en sosial og omgjengelig fyr, med bekjentskaper og venner mange steder. Humøret var som regel på topp og det var mye humor i våre samtaler – selv når livet røynet på med både sykdom og andre problemer. Når vi var på campingferie så var det ikke uvanlig at han var på hils med hele “gata” vi campet i, og det skjedde som regel ting der pappa var. Han var det som vi kaller en “arbeidskraum” og kunne aldri sitte stille – selv da han var på det sykeste med nyresvikt. Jeg kunne ikke fått en bedre pappa <3<3<3.

Da pappa døde kom vi opp i en kinkig situasjon med hans kone – hvor skulle han gravlegges? Han hadde bodd i 46 år på Reinøya og de siste 10 årene i Narvik. Hele hans familie bor i Tromsøområdet, både hans barn, barnebarn og søsken. Vi ønsket selvfølgelig at han kunne bli begravd i Tromsø for da hadde alle hatt mulighet til å besøke graven hans. Enka var ikke enig…Hun måtte ha en grav å gå til sa hun – og med loven i hånd bestemte hun at det skulle bli slik…Dette var et hardt slag for oss, men for å gjøre det noe lettere for oss fikk vi tillatelse til å sette opp ei minnestøtte på kirkegården på vår hjemplass. Der skal vi møtes i dag for å tenne lys…

I går kveld fikk vi et nytt sjokk…En av pappas beste kamerater og mammas tremenning, som også bor på min hjemplass, er savnet på havet. Han var på blåkveitefiske utenfor kysten her sammen med en fisker til. Det kom plutselig en bråttsjø som slo over båten og de prøvde å få redningsflåta løs. Det klarte de ikke og den andre fiskeren berget seg såvidt – og det siste han så var at Reidar satt fast i tau fra flåten og ble dratt med ned…
Mine varmeste tanker og dypeste medfølelse går til de etterlatte på en slik tragisk dag – og jeg håper at pappa sto og tok sin kjære kamerat imot på den andre siden…

I dag blir det tent ikke bare ett lys men to lys…

Jeg lyser fred over pappa og Reidars minne…