Hyllest til ho svigermor

I helga ble det ikke mye haging på meg - gikk nattevakt på sykehjemmet fra lørdag til søndag. Jeg har ikke gått nattevakt på mange år - helt siden Sigurd var bitteliten - og det kjentes på søndag, hodet var noe nedsløva... Vel og merke sto jeg ikke opp før kl. 15.00 - men jeg hadde bomull i hodet resten av dagen. Etter at jeg hadde stått opp fra de døde var det å dra rett til svigersene der ho mor hadde laga middag. Min kjære er hennes attpåklatt - og det er jo for trasig at han skal lage middag når jeg har vært på jobb... - vet egentlig ikke om jeg skal være irritert for det, men tror jeg lar det ligge - det har irritert meg i altfor mange år tidligere. Jeg har vel innfunnet meg i at det alltid kommer til å være slik - bare det skjer på hennes arena og ikke på min Det er vel mange ting man bare lar ligge etter 16 års samliv... Både ho svigermor og jeg er blitt eldre, og hun er dessverre blitt skrøpelig i helsa - og da må man trø til å hjelpe der man kan, og jeg er vel blitt litt klokere. Jeg er jo glad i 'gamla' - hun har jo stått på hodet for oss mange ganger. Hennes største tjeneste til meg var da hun i et helt år sto opp kl 7.00 om morgenen for å komme innover til oss (1/2 km unna) for å passe Sigurd mens jeg gjorde unna siste året på hjelpepleien i Tromsø. Sigurd var langt ifra et planlagt barn (men ikke desto mindre velkommen ) - han meldte sin ankomst da jeg hadde gått 2 år på hjelpepleierlinja og hadde enda 1 år igjen. Da han var 10 mnd begynte jeg på igjen - opp tidlig på morgenen for å kjøre inn til Tromsø, og da sto svigermor på trappa og overtok hus og barn. Da var hun 65 år gammel. Det er bare og bøye seg i støvet . Dessverre har hun i de siste par-tre åra blitt skrøpelig i helsa, og det er tøft å se på at sykdom kan gjøre et menneske til en skygge av seg selv. Hun er enda ikke ferdig utredet, og vi håper at ting kan bli bedre... Hmm, dette ble lite hageprat - ser nå at det ble en hyllest til min svigermor istedet - og det er absolutt vel fortjent