fredag 7. november 2008

Oppvåkning

I det siste har jeg hatt mange tanker. For de som har fulgt meg i min gamle hagedagbok så vet dere at livet mitt i de siste to årene har vært tøft til tider. Slik livet er nå så ser det ut for at det er lys i tunnelen. Konfliktnivået på jobb har sunket betraktelig etter at arbeidsgiver tok tak i problemene (ny leder). Jeg gruer meg ikke like mye som før til å begynne på jobb igjen - men selv om gruinga har avtatt har jeg opparbeid meg lettere angst... Jeg er livredd for at ting skal eskalere igjen, ja blåses helt ut av dimensjoner - det er til tider slik at bare tanken på å jobbe under slike forhold gjør at jeg rett og slett blir fysisk syk. Jeg kjenner at magen vrenger seg, angsten griper tak i meg med sin kalde klo og jeg har mest lyst til å si opp og finne meg noe annet å gjøre...Men samtidig klarer jeg det ikke - de skal ikke vinne over meg... Bare det at ting endelig begynner å lysne viser at jeg hadde rett og gjorde rett - og det ser arbeidsgiver også, heldigvis. Jeg jobber meg sakte men sikkert fremover og begynner å få hodet over vannet igjen.

Når jeg nå begynner å få klarsynet tilbake ser jeg hvor mye som går galt under slike forhold. Huset har vært neglisjert - her har det vært overfladisk orden og nå har jeg virkelig noe å ta tak i. Jeg husker ikke sikkert nårtid jeg tok en skikkelig helgevask av huset - det må være voldsomt lenge siden...Herregud....Skulle gitt mye for å kunne sette meg ned etter en skikkelig husvask, slenge føttene på bordet og kose meg med ei god bok, et håndarbeid eller slappe av med familien. Det er så deilig å vite at huset er reint og ryddig - men det målet må jeg jobbe meg sakte fremover mot - men jeg er på vei :)

Jeg har tatt meg selv i å være oppfarende mot mann og barn - og har måttet starte en skikkelig selvransakelse. Slik vil jeg ikke ha det - jeg satser på at etterhvert som energien kommer tilbake vil humøret også komme tilbake. Ergo har jeg tatt meg i nakken og begynt å trimme igjen, og satser på at dette hjelper meg på veien fremover mot en bedre hverdag. Min søster har flyttet inn i kjellerleiligheta - og har fått beskjed av meg at hun heretter er min personlige trener...hehe...Hun synes det er godt å lufte seg hun også da ;)

Jeg har også kommet frem til at jeg har masse å glede meg over her i livet. Jeg har en flott mann - som skal ha all honnør for å holde ut med meg til tider - 3  nydelige sønner som gir meg både gleder og litt hodebry - men som jeg er overlykkelig for at de har valg akkurat meg til å være mammaen deres. Tross et tungt svangerskap er jeg så takknemmelig for at jeg fikk lov til å bli mamma en tredje gang i mai i år - det var noe som manglet før lille Aleksander kom - nå er vi komplett ...

Jeg føler nå at jeg er på oppadstigende kurve, så alt i alt er kanskje ikke livet mitt så galt allikevel ;)

14 Comments:

Harryford said...

Klem Alexia!

Dette var kjent stoff!!! Alt sammen!!!

Men gled deg over oppturen, trekk pusten i dype drag og nyt "solen over skyene"! - - Joda du dumper nok litt ned igjen, men kanskje ikke så dypt og ikke så lenge denne gangen! - og enda kortere neste gang!

Tusen ting kan sies! - men vit at familen tåler mye mer en en tror!

Deilig er det å få gjort noe "en skulle" igjen! Men det er ikke så dumt å tenke at - jeg vil ha vaska huset - men må jeg absolutt gjøre det sjøl! Det er et nyvaska hus jeg vil ha, og ikke følelsen av ha gjort det sjøl Få noen til å gjøre det for deg, eller sammen med deg!

Vil en ha følelsen av å gjøre noe sjøl så kanskje litt kavlitetstid med familen er en fin ting, et godt måltid, en tur ut, osv, hvor du viser at du setter pris på de! MEN, det må komme fordi du orker og har lyst! Tror de setter mer pris på det, en om du fyker rundt meg langkost og fille! Hvis ikke det er ditt innerste og inderligste ønske da!;-)

Skyldfølesen er lei og slite med, den blir kvelende og legger demper på all ren glede! - og forlenger problemene!
Prøv å glemme den! Lat som den ikke er der, du skylder vel ikke de andre noe fordi du har vært syk en stund!!!

" I dag er det en ny dag, jeg er i fin form, og jeg vil at jeg, og andre skal se og føle det"!

Ha en riktig fin helg Alexia!

Oline said...

Ja, lykke til Alexia. Enig med Harryford, for store ambisjoner med rundvask kan gjøre deg skuffa over at du ikke greier å fullføre. Ha heller små ambisjoner og store belønninger! Det viktigste er vel å bli mer og mer fornøyd med seg selv igjen?

Mokki said...

Ah - jeg kjenner følelsen. Det har ikke vært konflikter på jobb hos meg, men en laaang periode med omorganisering der jeg hverken har visst om jeg hadde jobb eller om jeg ville _ha_ jobben. Nå har det løsnet i høst, det ser ut som jeg får oppgaver som jeg gleder meg til. Oppi sånt har man kun overkudd til å ta det aller mest nødvendige, så jeg føler at huset har grodd ned for meg. Men nå har jeg satt opp en liste med ting jeg skal ha gjort frem til jul - store ting og små ting. Så satser jeg på å få gjort bittelitt hver dag - et skap en dag, bak en kommode neste. Og jeg har kommet litt på vei mot målet! Det er utrolig hva 15 minutter hver dag med å gjøre ting man vanligvis ikke prioriterer kan utrette! Godt å høre at du begynner å få litt overskudd igjen :)

Herdis said...

Ser det er fleire enn meg som kjenner seg igjen i det du skriv. Når livet blir i tøffaste laget, greier ein ikkje å halde alt i topp stand. Sånn er det berre. Vi driv og å grev oss fram frå eit kaos for tida, men det går smått. Eg må minne nmeg sjølv om å fokusere meir på det som ER gjort enn på det som står igjen...Ikkje lett. Når vi blir gamle og ser tilbake på liva våre er det sikkert ikkje kor reint og ryddig vi hadde det som har størst betydning?!

hildeG said...

Klem til deg herfra også :)

Villrose said...

Ai! Sånne prosesser tar all energi + endel til! (Vet litt om det, ja)

Bra at det går den rette veien...
Best å ta en dag av gengen, nå. Blir bare stressa og motløs om alt det forsømte skal ordnes på en gang. Lykke til!!

Sine said...

Jeg visste ikke at du har hatt det tøft, men det er uansett godt når en begynner å se lyset igjen. Harryford gir mange gode råd her som mange av oss kan ha nytte av.
Håper du ikke tynger deg ned med må-gjøre-ting, snarere vil-gjøre-ting.
En god klem fra meg og riktig god helg til deg og dine, Alexia.

www.hagenpahytta.wordpress.com said...

Jeg har skjønt at det har vært motbakke hos deg, Alexia, og det er supert å se at det lysner :-)
Nyt dagene dine, og gå i det tempoet som passer deg, så du får med deg deg sjøl skikkelig i prosessen.
Trening er en svært god ide, det har jeg også erfart :-)
Tvi-tvi, og klem fra meg!

Rekkehuset said...

Det var leit å høre at du har (hatt) det så vanskelig Alexia. Men godt å høre at du ser litt lysere på det nå. Synes Harryford har gode poeng og Mokki sin måte å gjøre små skritt hver dag virker bra for meg.
Ønsker deg lykke til videre mot tunellåpningen, og sender en skikkelig bamseklem herfra. God helg til deg og familien!

Marosa said...

Shit, der kicket vinglasset inn gitt :-o. Et par ganger for mye på enter og automatikk gjorde at en gammel kommentar dukket opp :rødme: Den må du gjerne slette om du vil.

Uansett: Godt å høre at livet tar bedre veier for deg. Det er krevende å få småbarn, både for en selv og familien som helhet.
Du høres ut som en meget reflektert dame. Ønsker deg masse lykke til! :-)

Iris said...

Lykke til fremover! Klem fra meg :)

Sokken said...

Jeg ville bare stikke innom deg å si at det var så koselig å se ett nytt nick på lista over følgere inne hos meg. Takk!

Og så ser jeg jo her at du har hatt tøffe dager. Håper det går den rette veien for deg og at søssen din pisker deg på en god måte ettersom hun har fått fast jobb som personlig trener.
*En sånn en skulle jeg hatt også*

smgj said...

Klem. Trening hjelper - selv om det ikke kjennes ut sånn før man starter.

alexia said...

Takker for klemmer, gode råd og visdom :)
Dere betyr enormt - og har betydd mye i tunge tider. Klem til dere alle :D