Oppvåkning

I det siste har jeg hatt mange tanker. For de som har fulgt meg i min gamle hagedagbok så vet dere at livet mitt i de siste to årene har vært tøft til tider. Slik livet er nå så ser det ut for at det er lys i tunnelen. Konfliktnivået på jobb har sunket betraktelig etter at arbeidsgiver tok tak i problemene (ny leder). Jeg gruer meg ikke like mye som før til å begynne på jobb igjen - men selv om gruinga har avtatt har jeg opparbeid meg lettere angst... Jeg er livredd for at ting skal eskalere igjen, ja blåses helt ut av dimensjoner - det er til tider slik at bare tanken på å jobbe under slike forhold gjør at jeg rett og slett blir fysisk syk. Jeg kjenner at magen vrenger seg, angsten griper tak i meg med sin kalde klo og jeg har mest lyst til å si opp og finne meg noe annet å gjøre...Men samtidig klarer jeg det ikke - de skal ikke vinne over meg... Bare det at ting endelig begynner å lysne viser at jeg hadde rett og gjorde rett - og det ser arbeidsgiver også, heldigvis. Jeg jobber meg sakte men sikkert fremover og begynner å få hodet over vannet igjen.

Når jeg nå begynner å få klarsynet tilbake ser jeg hvor mye som går galt under slike forhold. Huset har vært neglisjert - her har det vært overfladisk orden og nå har jeg virkelig noe å ta tak i. Jeg husker ikke sikkert nårtid jeg tok en skikkelig helgevask av huset - det må være voldsomt lenge siden...Herregud....Skulle gitt mye for å kunne sette meg ned etter en skikkelig husvask, slenge føttene på bordet og kose meg med ei god bok, et håndarbeid eller slappe av med familien. Det er så deilig å vite at huset er reint og ryddig - men det målet må jeg jobbe meg sakte fremover mot - men jeg er på vei :)

Jeg har tatt meg selv i å være oppfarende mot mann og barn - og har måttet starte en skikkelig selvransakelse. Slik vil jeg ikke ha det - jeg satser på at etterhvert som energien kommer tilbake vil humøret også komme tilbake. Ergo har jeg tatt meg i nakken og begynt å trimme igjen, og satser på at dette hjelper meg på veien fremover mot en bedre hverdag. Min søster har flyttet inn i kjellerleiligheta - og har fått beskjed av meg at hun heretter er min personlige trener...hehe...Hun synes det er godt å lufte seg hun også da ;)

Jeg har også kommet frem til at jeg har masse å glede meg over her i livet. Jeg har en flott mann - som skal ha all honnør for å holde ut med meg til tider - 3  nydelige sønner som gir meg både gleder og litt hodebry - men som jeg er overlykkelig for at de har valg akkurat meg til å være mammaen deres. Tross et tungt svangerskap er jeg så takknemmelig for at jeg fikk lov til å bli mamma en tredje gang i mai i år - det var noe som manglet før lille Aleksander kom - nå er vi komplett ...

Jeg føler nå at jeg er på oppadstigende kurve, så alt i alt er kanskje ikke livet mitt så galt allikevel ;)