tirsdag 13. januar 2009

Yes gjess...

I helga har det blåst noe vannvittig her oppe i det høye nord, og det er ikke barebare for verken mennesker eller dyr å holde seg på beina i slikt et vær...Men vi lar ikke det stoppe oss nei...Vi skal ut på tur - var det vi fant ut på søndags ettermiddag - og så vi gjorde. Fikk klær på ungene og oss selv og vandret oss ut i et noget ustabilt vær. Akkurat da vi gikk ut var det opphold og turen så ut til å bli bra...helt til vi hadde gått 3-400 meter.

"Ka e det som sett nedi fjæra - grågås no??? - på denne tia av året?" spør min mann meg om.

Joda, riktig...det sitter en flokk med gjess nedi fjæra godt stabla inntil hverandre...Jeg la to og to sammen - den eneste jeg visste som hadde gjess tidligere var en mann på naboøya (min hjemplass) og med den vindretningen som han var nå så.... Søkte opp mannens telefonnummer og ringte:

Min mann: "Hei (mannens navn). Jeg lurer på om du har gjess?"

Gåsemannen: "Nja, jeg hadde..."

Min mann: "Hadde???"

Gåsemannen: "Ja, hadde 15 gjess inntil en 3-4 dager siden - da kom ørna og skremte dem på havet. Jeg regner med at de er døde nå i dette været."

Min mann: Neida, vi har nok funnet dem. De sitter i fjæra på andre siden av sundet :)"

Jeg har markert med blått - de har startet nederst på den blå streken og havnet øverst.

Etter en lengre samtale fant vi ut at vi skulle se om vi klarte å gjete dem inn i fjøset til mine svigerforeldre. Fikk med oss to til for å være mange nok og bevæpnet med brøytestikker omringet vi dem forsiktig. Da de kom seg opp på veien var det flott oppdrift i den sterke vinden og 4-5 stk kom seg på vingene og forvant utover havet. Disse ble observert senere på kvelden og morgenen etter i fjæra på forskjellige steder. Vi prøvde utover kvelden å leite etter dem men vi hørte bare lyden så de har nok ligget på havet og rodd. Selvfølgelig blåse han opp enda verre og startet å pøsregne da vi leita etter resterende, så det ble ganske kalt og vått etterhvert...jaja... De hører med til historien at det ikke bare er vanlig hvit norsk gås som hører til i flokken - grågåsa har slått seg sammen med denne tamme gåseflokken og holder til her hele året. Av denne grunn så var det faktisk avkom av hvit gås og grågås - litt morsomt :).
De som ikke kom seg på vingene var utrolig lette å få med seg inn i fjøset - de var kanskje glad for at de var kommet seg i lé. I går kom eieren og henta dem med bil - og utpå kvelden ringte han og fortalte at to av de som fløy avgårde var kommet hjem, og da var det håp om at de andre også ville finne tilbake da de har veldig god stedssans.

Som betaling for arbeidet skulle vi få gåsekyllinger til våren - og det gleder vi oss vanvittig til :D. De er såååå flotte fugler :)

Søndagsturen vår ble ikke akkurat så lang - men desto mere innholdsrik :D


Og med det ønsker jeg dere en fin ny uke (selv om vi allerede har brukt opp en ukedag)

Og før jeg glemmer det: GODT NYTT ÅR ønskes dere alle :D

9 Comments:

Living White said...

Klart jeg kan.
Først må du lage deg en kto her:
www.feedburner.com.

Så får du lese deg litt frem. Her vil du tilslutt motta en kode.
Den koden kopierer du over til bloggen din.
Under innstillinger, deretter nettstedinnmating.....(der det står videresende nettadresse for innmating for innlegg)

Lykke til:)

Frøya-Heidi said...

Så fint å høre at dere hjalp gjessene hjem igjen.

Ha en flott uke dere også!

Frøya-Heidi said...

Det ligg ein utmerkelse til deg i bloggen min :-)

Gry said...

Det var en søndagstur utenom det vanlige!

Ingrid E 's hage 630 moh said...

Hørtes ut som en flott søndagstur både for store og små!

Rekkehuset said...

Så flott at det endte godt! Satte vel en ekstra spiss på søndagsturen vil jeg tro:-)
Riktig godt nytt år til deg også!

potentilla said...

Suverent.. Da kommer vi, rødpus, svartpus og jeg. Vi eeelsker fugler :)

alexia said...

Gåsesteik??? ;)

Og du potentilla - leste først:
"Da kommer vi, rødVIN, svartpus og jeg..."

Altfor lite alkohol skylder jeg på....

hajal. said...

Eg har sjølv hatt både norsk kvit gås, smålensgås og Toulosergås. Trivelige fuglar og gode vaktbikkjer, det kom ikkje nokon inn på tunet utan at vi visste om det då vi hadde dei.Eit år hadde vi ein gåsunge som vart avvist av dei andre, den vart gåande ilag med eit heimelam vi hadde og dei vart svært nære venner. Då lambet vart for stort til at vi kunne ha det gåande i hagen stura gåsa veldig lenge, ho vart rett og slett deprimert.