Barn til salgs! Billig!

Nå er de to håpefulle akkurat kommet inn etter et par timer ute i snøen, og med et humør som er verre enn 3.verdenskrig! Så jeg tenker at jeg legger dem ut på nett-auksjon... Utebesøk her i huset forløper slik: 1. På med yttertøy - den eldste er hjelpesløs og må hjelpes med alt, mens den yngste er et staesel og skal gjøre alt selv - påkledningsseansen varer i MINST en 1/2 time... Jeg tror jeg i løpet av de siste årene har tilegnet meg svært diplomatiske egenskaper - Hmmm, kanskje jeg skal bytte jobb til fredsmegler.... 2. Kaste de ut, og tenke at nå skal det bli godt å få litt ørefred....Ha, ha, er jeg mye dum eller...! Jeg tror at jeg skal etterisolere huset for det er helt tydelig at veggene er for tynne - roping, skriking og krangel verre enn verst når inn gjennom veggene - tror jeg skal innhente tilbud på isolasjon... 3. Kaffen jeg har slått opp rekker å bli kald x antall ganger, for jeg går jo i skytteltrafikk mellom stua og ytterdøra for å prøve å roe ned gemyttene - tankene mine ledes til den franske revolusjon... helt uvisst av hvilken grunn... 4. Støynivået er til tider så høyt at jeg er jækli glad for at naboen (som er sosialleder i kommunen - og ergo har ansvaret for barnevernet) er på jobb. Hvis ikke er jeg bekymret for at jeg fort kunne fått besøk av offentlige instanser... Det er iallefall en fordel med å bo 1,5 km unna selve sentrum her... 5. Springer frem og tilbake mellom huset og lekestua til ungene - for der har de alle utelekene sine lagret for vinteren. Tenkte jo at jeg skulle være snill og leite frem bøtter og spader til dem. Haha, igjen... Det den ene får skal jo den andre ha, og mor prøver det beste hun kan med å tilfredstille alle behov... På nytt må jeg på leiting, finner noe som de får - men på nytt skal jo motsatt person ha det enn den jeg ga den til - volumet øker faretruende, og tempen i mitt hue stiger til faretruende katastrofetemperatur.... 6. Jeg truer med spikring på vegg - men høh! - tror du det hjelper...?!? Jeg har en viss formening om at mine to hadde egnet seg som torturister i Al-Quaida... 7. Jeg tramper meg inn mens det ryker av topplokket, og sier fra at de heretter bare får krangle og ikke blande meg inn.... Og går inn og setter meg med kaffekoppen for n'te gang. Da går ytterdøra opp - 'mamma, vi e ferdi - kan vi få komme inn?' 8. Klærne vrenges av og trøes ned i gulvet - to raketter suser opp loftstrappa - mamma, værsågod - litt mere arbeid til deg... Nå er jeg så sliten i hodet at tror du at jeg orker å rope etter dem at de må henge opp klærne...? Nei, riktig - mor tar de nemlig opp selv... Det blir iallefall litt stillere slik - men neste gang... 9. Liten lugg med to store brune øyne vises i øverste trinn: 'Mamma, kan vi få is?' Og tror du mamma klarer å si nei... Og mens alt dette pågikk, så klarte jeg faktisk å oppdatere sålista mi - du finner den på minneverdig dokument, eller 2.mars. Jeg tror forresten at det begynner å bli nok såing nå