Slitsom helg

Som tidligere nevnt var jeg på jobb i helga, og den ble ei påkjenning. På lørdags ettermiddag døde en av beboerne bokstavelig talt mellom hendene på meg. Vel og merke hadde hun vært syk en stund - og det skal vel godt gjøres å kunne stå over 3 lungebetennelser på meget kort tid og i tillegg være mellom 80 og 90 år... Men allikevel er det trist når det skjer. Man er jo så vant til at de er der, så det er rart når de er borte. Jeg trøster meg med at det var bra at jeg var tilstede og at hun slapp å trø over terskelen helt alene. Natt til søndag gikk det lang tid før jeg fikk sove. Tankene om at kanskje man ikke burde gjort det sånn eller slik kommer - da hadde hun kanskje vært i live i dag... Jeg vet at det ikke er rett å tenke slik, men tankekraften vil nå engang ikke alltid høre på fornuften - det er vel det som er å være menneske... Søndags ettermiddag (etter jobb) ble brukt til å spa i ny-bedet - fjerning av torv. Brukte Mantisen til å rute opp den delen av plena som skal bli en del av bedet slik at det ble lettere å spa den opp. Det var godt å få bruke litt fysisk makt for å jobbe litt tanker av seg - selv om jeg var sliten av helgens psykiske påkjenninger så gjorde det virkelig godt å bli fysisk sliten også. I dag pisser det rett og slett ned, så det blir antageligvis uaktuelt å gjøre noe ute i dag. Skulle man driste seg ut så blir man vel blodfattig av all knotten også... . Det blir vel til det at man 'må' leke husmor i dag da... Åååå, så lyst jeg har til det.... Det eneste som hjelper nå er positiv tankeenergi: "Å nå gleder jeg meg til å ta fatt på huset", "Gleder meg til å ta fatt i rotet", osv, osv... Tror dere at metoden virker...? Egentlig ikke....