Den store avsløringen…

For de som måtte lure – jada, jeg er i live :)

Jeg har travle dager for tiden, og blogging blir det rett og slett ikke tid til…Og hva er det man er så opptatt med lurer du kanskje på…? For en tid tilbake hintet jeg frempå om at jeg hadde et stort prosjekt som kanskje ble noe av – og det ble det…

Jeg er blitt forretningskvinne…eller skal man si – jeg har kjøpt meg arbeid…hehe… Jeg er herved blitt den stolte eier av 800 kvm forretningsbygg, tidligere kro- og overnatting.

Planene mine spør du? Det skal jeg fortelle om senere da det nå er seint og jeg er trøtt som en dupp – og jeg jobber fra jeg står opp til det er seine kvelden…Gjesp…

Hage…? Hva er det???

Min Geum coccineums lettsindighet bærer frukter ;)

Den første sommeren etter at huset vårt var ferdig fikk jeg stauderøtter hos mamma av gode gamle travere - deriblant en Geum coccineum.
Denne stauden er en del av mine barndomsminner og jeg husker at jeg syntes den var så fiiin, og jeg tror grunnen til dette er at det var en av de mest blomstringsvillige som fantes - og når den blomstret da var det ordentlig sommer :D. I dag prøver jeg å holde meg til en mere striks fargeskala og da kræsjer selvfølgelig fargen på Geumen totalt med det andre jeg har - og dermed er den forvist bak huset der den forøvrig blomstrer som bare det...Den bryr seg det spøtt ;)

Før forvisningen sto den i et av bedene på oversiden av huset og den har nok rukket å være lettsindig før den ble flyttet - noe flere frøplanter er bevis for ;). Disse frøplantene har fått stå - for da livet mitt tok noen svinger og jeg ikke klarte å henge med, så har dette bedet fått stått urørt av mine hender. Jeg så nok at det mest sannsynlig var småplanter av Geumen som hadde spirt, og jeg tenkte at jeg skulle luke de bort når jeg en gang fikk tid og ork. Og jeg sier nå at det var godt at jeg ikke hadde ork...

I sommer er det første gang de blomstrer, og de har sprunget ut de siste dagene i varmen som vi har hatt i det siste. I ettermiddag da jeg sto og så utover "elendigheta" skuer jeg plutselig dette:


Geumen min har produsert avkom som er relativt fylt!!! Jeg sammenlignet med de andre frøplantene - men de hadde bare enkle kronblader (noen litt flere), men ingen var helt slik som denne. Nå venter jeg i spenning for å se om de neste blomstene også vil bli slik - og da skal iallefall den få en penere plassering en sin mor ;)

Familieforøkelse – kanskje….

I disse dager venter vi i spenning på om vi får familieforøkelse – nei, det er ikke ho sjølva som skal ha men gåsene våre ;). Gåsene måtte tilbringe vinteren i fjøset, men i april da det begynte å våres med solfylte, deilige dager hentet jeg dem hjem. Jeg tror de syntes at det var deilig å komme ut å varme seg i sola :)

Her vagger vi oss innover og hjem til ho mor :)

Da vi fikk gåsene i fjor som kyllinger visste vi ikke hvilket kjønn det var – naturlig nok. I vinter begynte den ene å bygge rede i fjøset og startet med egglegging – vi tok eggene etterhvert og hun la et nytt hver 1-2 dag. Dermed var vi klar over at iallefall en var av hunkjønn.

Her hjemme bor de oppi bakken, rett på oversiden av gjerdet – vi vil helst ikke ha de gående innenfor hagegjerdet da de er effektive gjødselspredere. Tror nå allikavel at det er lite brukandes gjødsel, men det er noget ekkelt å ha “sigarer” liggende rundt på uteplassen….hehe ;). Oppi bakken har mannen i huset gravd ut dam til dem – han grov ut en kulp i en eksisterende bekk og la duk oppi, noe som er veldig praktisk da skiten deres skylles vekk og dermed unngår man forurensing og lukt av dammen.

Men tilbake til familieforøkelsen…Da vår nærmet seg sommer begynte hun å leite etter reirplass. Først la hun seg til rette mellom noen steiner innafor hagegjerdet – hun hadde nemlig funnet seg et smutthull i gjerdet…Her startet hun å legge egg, men hun ble antageligvis så fornærmet over matmors gjentatte utkastelser at hun heller fant seg en plass mellom to busker - og denne gang utenfor gjerdet. Og eggene strømmet på – det var 15 egg på det meste…Plutselig begynte det å forsvinne egg, og vi mistenkte røyskatt eller kråke. 15 ble til 11, som ble til 9, som ble til 7, som over natta ble til 2…Gode råd var dyre – vi hadde akkurat vært å sjekket eggene – og alle var stropne….Irriterende.

 

 

Mellomste sønn har bygd levegger til dem som man kan se :)

 

 

 

 

Løsningen ble å trekke notline over rugeplassen og heller ha det åpent i kortere perioder på dagen. Det funket og hun la noen egg til – det stoppet på 6 med de 2 som hun hadde fra før. Nå ligger de og ruger på skift – det vil si at nå har hun som lå mest til å begynne med fått permisjon hos den andre. Det trengtes da hun var blitt fryktelig tynn og kraftløs av å ligge så lenge – hun skulle jo egentlig snart ha alle de første eggene utklekket, og nå ble jo sesongen noget forlenget ;).

 

I går var jeg og sjekket eggene igjen – 1 av dem tror jeg snart er modent for utklekking da det helt tydelig var noe “tungt” og fast inni (ikke eggeplomme). Dette er det eneste egget, av de 2 som var igjen etter tyveriet, som hun hadde ligget bra lenge på – det andre var et av de siste hun la av de mange. At den andre gåsa er en hann er nok heilt sikkert, for da jeg hadde de i dammen sammen “heiv han seg til” oppå ryggen til hunnen  – og vil da tro at det er naturlig at det er en hann ;)

Så nå venter vi i spenning på om det blir resultat av all denne ruginga – spennende tider dette :)

Jeg ønsker dere en fortsatt eggende dag ;)

O’lykke…

I våres da alle blogger flommet over av vårbilder og jeg satt her enda med 5 meter snø var det flere som skrev om Våriris. Laaaangt bak i der kom det frem bilder om at jeg muligens også hadde hatt noe slikt en gang og det fikk meg til å tenke litt på at i løpet av et hageliv er det mye som kommer og går.

Ja, nårtid hadde jeg så disse Våririsene? Dette var i den tiden før jeg ramlet over nettstedet hagegal – og som var en velsignelse da jeg så gjorde ;). Det ble mange timer fremfor dataen og jeg leste til øynene var blodskutte og som sandpapir – hvilken verden jeg var ramlet borti!!! Mannen i huset var vel ikke like begeistret – med gammeldags modem og treg nedlastingshastighet ble telefonregningene noget annet enn det man var vant med fra tidligere…kremt….Det ble ikke bedre da vi la inn ISDN-linje og kunne surfe med dobbel hastighet – O’lykke :D. Regningene ble vel ikke mindre de heller…;)

Men som vi vet så går verden fremover, og som regel på veldig kort tid – og vips så var bredbåndet her. Nå kunne man surfe ubegrenset og til en fast pris – ulempen er bare den at nå gjør tilgangen det så altfor lett å falle ut i fristelse…noe mine fulle frøbokser er et sannhetsvitne om ;)

Ja, det var det – de allerede nevnte Irisene ble tatt opp ved oppspaing av bed. De skulle settes ned en annen plass men syntes de så så rare ut – for Iriser skal da bli svære og ha blader…takk og lov at man lærer sånn etterhvert ;) Tror de aldri så jord igjen og de ble heller aldri observert senere –men den skylda tror jeg gartneren må ta…

Og med det ønsker jeg dere alle en fin dag :D

En arbeidsuke snart over :)

Ja, da var nok en arbeidsuke snart over - torsdags morgen drar jeg hjem igjen etter en uke borte. Det er hardt liv dette. Her jeg har min 33% stilling kan det være langt mellom arbeidsoppgavene med ikke fullt 150 oppdrag i året. I dag har jeg hatt et akuttoppdrag som varte i 5-6 timer så det ble nå litt pusk. "Statistisk" sett skal det vel ikke skje noe inntil jeg er hjemme - men det er jo ikke alltid statistikken stemmer med virkeligheten ;).



For å få tiden til å gå har jeg de siste dagene strikket på tovevotter til mellomste sønn; i går havna de i vaskemaskinen og de ble absolutt brukandes :). Fargegjengivelsen er ikke helt riktig - de er mye mørkere blå. Lurer på om jeg skal brodere noen border med limegrønt, kanskje initialene hans - jeg må høre hva han mener :)

Hage ja....hehe...det var nå det...med et slikt drittvær som vi har hatt etter at den miserable vinteren slapp taket så har ikke hagen hatt førstepri kan man vel si...Det er mange tomme hull å fylle - men skjønner at det er de som har det mye dårligere stelt enn meg. Forhåpentligvis så er grunnen til at jeg har vært noe skånt det at jeg bor i ei skråning og mesteparten av vannet renner av. Noen roser har også tatt kveld - men det er også mange som kan overta plassen. Pallekarmene er fulle av diverse som ble innkjøpt i fjor høst og som jeg ikke fikk satt ned. Hardhauser må de iallefall være siden de har overlevd vinteren i karmene uten noen form for jorddekke - pottene ble fjerna og deretter ble de satt sammen tett i tett. Det som ikke har daua etter denne vinteren er iallefall verdt å satse på ;D.

Ser at mange har sirlige lister over hva de har og hva de har mistet - den oversikten har jeg gitt opp å ha etterhvert som ungene har kommet. Hehe, det er bare sånn det er :D Tiden strekker nok ikke til for å føre flotte lister - kanskje når jeg blir pensjonist ;)

Det er også kul på drivhuset med både egensådd og innkjøp som jeg må få i jorda, og kanskje blir juli måneden for det - og ikke minst for årets første plenklipp...kremt... Jeg krysser alt jeg har for at det kommer noe sol og varme - fordi vi fortjener det ;)


Som dere ser er det litt sol her i dag - men det hjelper meg lite som må være på vakt...æsj...;)

Jeg ønsker alle en fortsatt fin dag :D

Mammas Lano-unge :)

Har en Lano-unge som blir veldig glad for stemmer ;)

Her er linken som du finner mammas gullunge på ;)

Vi blir kjempeglad hvis du vil stemme :D

En milepæl er passert…og nye sjokk ankommer…

I dag er det ett år siden pappa døde – det er helt utrolig hvor fort tiden går selv om det innimellom har føltes som om tiden har sneglet seg avgårde. Man har vært gjennom mye det siste året, men man reiser seg igjen og stavrer seg videre. I dag føler jeg at jeg står rimelig godt oppreist og det er godt å kjenne på. Sorgen og savnet forsvinner vel aldri, men nå er fokuset på all gleden og det gode mennesket pappa tross alt var. Pappa var en fantastisk mann og verdens beste pappa i min barndom - selv om glansbildet falmet noe etter hvert som livet skred frem og jeg ble eldre. Det er vel akkurat slik det skal være – ingen er feilfri; selv ikke superpappa :). Pappa var en sosial og omgjengelig fyr, med bekjentskaper og venner mange steder. Humøret var som regel på topp og det var mye humor i våre samtaler – selv når livet røynet på med både sykdom og andre problemer. Når vi var på campingferie så var det ikke uvanlig at han var på hils med hele “gata” vi campet i, og det skjedde som regel ting der pappa var. Han var det som vi kaller en “arbeidskraum” og kunne aldri sitte stille – selv da han var på det sykeste med nyresvikt. Jeg kunne ikke fått en bedre pappa <3<3<3.

Da pappa døde kom vi opp i en kinkig situasjon med hans kone – hvor skulle han gravlegges? Han hadde bodd i 46 år på Reinøya og de siste 10 årene i Narvik. Hele hans familie bor i Tromsøområdet, både hans barn, barnebarn og søsken. Vi ønsket selvfølgelig at han kunne bli begravd i Tromsø for da hadde alle hatt mulighet til å besøke graven hans. Enka var ikke enig…Hun måtte ha en grav å gå til sa hun – og med loven i hånd bestemte hun at det skulle bli slik…Dette var et hardt slag for oss, men for å gjøre det noe lettere for oss fikk vi tillatelse til å sette opp ei minnestøtte på kirkegården på vår hjemplass. Der skal vi møtes i dag for å tenne lys…

I går kveld fikk vi et nytt sjokk…En av pappas beste kamerater og mammas tremenning, som også bor på min hjemplass, er savnet på havet. Han var på blåkveitefiske utenfor kysten her sammen med en fisker til. Det kom plutselig en bråttsjø som slo over båten og de prøvde å få redningsflåta løs. Det klarte de ikke og den andre fiskeren berget seg såvidt – og det siste han så var at Reidar satt fast i tau fra flåten og ble dratt med ned…
Mine varmeste tanker og dypeste medfølelse går til de etterlatte på en slik tragisk dag – og jeg håper at pappa sto og tok sin kjære kamerat imot på den andre siden…

I dag blir det tent ikke bare ett lys men to lys…

Jeg lyser fred over pappa og Reidars minne…